Dels fordi jeg av egen interesse er opptatt av å finne ut hva folk der ute snakker om siden jeg synes det er vanskelig å være ”pratsom” i sosiale settinger. Dels fordi jeg ofte blir forskrekket over hva folk egentlig får seg til å si i det offentlige rom, og til sist fordi jeg nok bruker det som en avledningsmanøver, for å ha et annet fokus enn på angsten som ligger på lur når jeg er utenfor huset.
Dette gjør at jeg til tider får ideer til innlegg her på bloggen, dog tolket ut i fra hva jeg tenker og i noen tilfeller opplever i forhold til temaene.
I denne omgang fant jeg også en blogg som hadde mye fint skrevet om temaet. Spennende lesning ble det.
I denne omgang fant jeg også en blogg som hadde mye fint skrevet om temaet. Spennende lesning ble det.
En samtale jeg overhørte der jeg var ute på vift ned i byen, handlet om tillit og om det å ikke få nok tillit, sett ut i fra den personens øyne. Jeg ble interessert sånn litt etter litt, og til sist må jeg innrømme at jeg lyttet ”skamløst”. Mest fordi det ut over i samtalen kom frem mye som i mine ører hørtes ut som om vedkommende definitivt ikke var klar over at egne handlinger og utsagn nok var det som lå bak at tilliten ikke var på det nivået som vedkommende forventet. Jeg ble imponert av den lyttende parten i dette tilfellet, som sakte og sikkert fikk lirket frem nok bakgrunnsinformasjon til å danne seg et bilde av helheten. (Og i tillegg gi meg det samme innblikket.) Den lyttende part tok en oppsummering av det hele og stilte seg spørrende til hele situasjonen til sist. Vedkommende spurte direkte om ikke den ”forsmådde part” hadde tenkt noe over at egen oppførsel, handlinger og meninger i sakens anledning kunne ha innvirkning på tillitsforholdet. Den ”forsmådde” ble meget arg og dertil høyrøstet over at den lyttende part kunne påpeke at vedkommende faktisk opptrådte lite tillitsvekkende. Og beskyldte den lyttende part for å ta den andres part(arbeidsgiver?) og dertil å være en dårlig venn…
Opptrinnet var nå kommet dit hen at det vekket interesse av flere enn meg, men ingen sa noe. Om det var av et innslag av akutt folkeskikk eller av ren nysgjerrighet for fortsettelsen vet jeg ikke, men vi var flere som observerte opptrinnet med skråe blikk.
Den lyttende part sukket oppgitt og sa noe slikt som; ”Det er synd at du setter min ærlige mening, som du ba om i dette tilfellet, opp i mot vårt vennskap. Det kan jeg ikke gjøre noe med- jeg er og vil være din venn, men det er nå opp til deg hva du vil. Men vær oppmerksom på at din krasse oppførsel og dine holdninger ikke nødvendigvis vekker tillit blant personer som ikke kjenner deg godt. Dine venner vet at du bak dette er en fantastisk person med engasjement og omsorg for de som står deg nær, vi aksepterer at det er slik du er og ser forbi det. Men dette er ikke nødvendigvis noe andre personer tilknyttet livet ditt får til å gjøre på de arenaene der dere møtes.” Og med dette sagt, gikk den lyttende. Den forsmådde part sto igjen og freste- bokstavlig talt.
Mens jeg tenkte i mitt stille sinn - for en raus venn!
Opptrinnet var nå kommet dit hen at det vekket interesse av flere enn meg, men ingen sa noe. Om det var av et innslag av akutt folkeskikk eller av ren nysgjerrighet for fortsettelsen vet jeg ikke, men vi var flere som observerte opptrinnet med skråe blikk.
Den lyttende part sukket oppgitt og sa noe slikt som; ”Det er synd at du setter min ærlige mening, som du ba om i dette tilfellet, opp i mot vårt vennskap. Det kan jeg ikke gjøre noe med- jeg er og vil være din venn, men det er nå opp til deg hva du vil. Men vær oppmerksom på at din krasse oppførsel og dine holdninger ikke nødvendigvis vekker tillit blant personer som ikke kjenner deg godt. Dine venner vet at du bak dette er en fantastisk person med engasjement og omsorg for de som står deg nær, vi aksepterer at det er slik du er og ser forbi det. Men dette er ikke nødvendigvis noe andre personer tilknyttet livet ditt får til å gjøre på de arenaene der dere møtes.” Og med dette sagt, gikk den lyttende. Den forsmådde part sto igjen og freste- bokstavlig talt.
Mens jeg tenkte i mitt stille sinn - for en raus venn!
Og i tillegg sto jeg igjen med en kjempe ide til et blogginnlegg!
Nå kan det jo diskuteres om det i utgangspunktet er god folkeskikk å lytte til slike episoder, men gjort er gjort og lyttet er lyttet.
Jeg har gjort meg opp noen tanker om dette temaet i forhold til ulike arenaer i livet, deler de hermed med dere. Noen kan være enig, andre ikke. Det er helt ok. Vi er alle forskjellige, heldigvis! Vi tenker, reagerer og opplever ulike situasjoner ulikt.
Nå kan det jo diskuteres om det i utgangspunktet er god folkeskikk å lytte til slike episoder, men gjort er gjort og lyttet er lyttet.
Jeg har gjort meg opp noen tanker om dette temaet i forhold til ulike arenaer i livet, deler de hermed med dere. Noen kan være enig, andre ikke. Det er helt ok. Vi er alle forskjellige, heldigvis! Vi tenker, reagerer og opplever ulike situasjoner ulikt.
Hva er tillit?
Ved googling kom det frem; hensyn, respekt, tiltro, tillitsfull, å ha tillit til osv.
Tillit er jo noe en har behov for å ha eller å få på de fleste stadiene og arenaene i livet. Jeg nevner ingen , da har jeg heller ikke glemt noen. Og du som leser kan selv legge det inn i de arenaer som passer deg og ditt liv.
”Tillit er ikke noe man automatisk får - det er noe man opparbeider seg.”
leste jeg ett sted for en stund siden.
Stemmer det?
Min erfaring tilsier det, men dette vil jeg tro er person - og erfaringsavhengig.
Jeg er ikke slik satt sammen at jeg stoler på folk ved første møte- det har jeg aldri gjort, men særlig i de siste årene har nok denne siden blitt mer fremtredende, av naturlige årsaker, når en lever med et slikt tabubelagt problem.
Gjentatte positive opplevelser og handlinger fremmer for meg tillit, mens negative opplevelser /handlinger medfører det motsatte.
Jeg vil tro at balansegangen mellom å ha tillit og ikke ha tillit i noen tilfeller kan være hårfin. Vedkommendes siste handling, kan være det loddet på vektskålen som gjør at den bikker den ene eller andre veien. Om en da kan klare å rette opp igjen likevekten er avhengig av evnen til å innrømme egne feiltrinn for den ene part, og evnen til å tilgi for den andre. Tror jeg.
Men vil tilliten bli den samme igjen, eller vil tillitsbruddet alltid ligge bak som en skygge, som et forstyrrende element i fremtiden?
Jmfr. bloggen Tirsdag morgen, som sier at tillit tapt er vanskelig å gjenvinne. Billedlig forklart;"Det er som en vase som er knust. Du kan lime den sammen igjen, men den blir aldri helt som den var."
Og det sammenfaller vel egentlig med det jeg prøver å forklare lenger oppe også.
Ved googling kom det frem; hensyn, respekt, tiltro, tillitsfull, å ha tillit til osv.
Tillit er jo noe en har behov for å ha eller å få på de fleste stadiene og arenaene i livet. Jeg nevner ingen , da har jeg heller ikke glemt noen. Og du som leser kan selv legge det inn i de arenaer som passer deg og ditt liv.
”Tillit er ikke noe man automatisk får - det er noe man opparbeider seg.”
leste jeg ett sted for en stund siden.
Stemmer det?
Min erfaring tilsier det, men dette vil jeg tro er person - og erfaringsavhengig.
Jeg er ikke slik satt sammen at jeg stoler på folk ved første møte- det har jeg aldri gjort, men særlig i de siste årene har nok denne siden blitt mer fremtredende, av naturlige årsaker, når en lever med et slikt tabubelagt problem.
Gjentatte positive opplevelser og handlinger fremmer for meg tillit, mens negative opplevelser /handlinger medfører det motsatte.
Jeg vil tro at balansegangen mellom å ha tillit og ikke ha tillit i noen tilfeller kan være hårfin. Vedkommendes siste handling, kan være det loddet på vektskålen som gjør at den bikker den ene eller andre veien. Om en da kan klare å rette opp igjen likevekten er avhengig av evnen til å innrømme egne feiltrinn for den ene part, og evnen til å tilgi for den andre. Tror jeg.
Men vil tilliten bli den samme igjen, eller vil tillitsbruddet alltid ligge bak som en skygge, som et forstyrrende element i fremtiden?
Jmfr. bloggen Tirsdag morgen, som sier at tillit tapt er vanskelig å gjenvinne. Billedlig forklart;"Det er som en vase som er knust. Du kan lime den sammen igjen, men den blir aldri helt som den var."
Og det sammenfaller vel egentlig med det jeg prøver å forklare lenger oppe også.
Videre sier han som så:" Så om tapt tillit er vanskelig å vinne tilbake, så er det ikke håpløst. Tiden reparerer ikke skår i vasen, men den hjelper oss å se at selv om tilliten fikk en brist, så finnes det likevel noe å ta vare på. Og over tid kan det bygges opp ny tillit. Uselviskhet, troverdighet, pålitelighet og nærhet er nøkkelordene."
…….som jeg skulle sagt det selv!
Ja, ja. det var noen av mine tanker om tillit.
Hvilke har du?
…….som jeg skulle sagt det selv!
Ja, ja. det var noen av mine tanker om tillit.
Hvilke har du?
Have a nice day! Uansett hvilken vei vektskålen bikker i dag!
Madam Ink
Noen sitater om tillit:
Tillit skapes ved at den tas i bruk. Bertolt Brecht
Å stole på folk er en luksus bare de velstående kunne unne seg; de fattige har ikke råd til det. Edward Morgan Forster
Det er mangfoldige tilfelle i livet da man må forlate seg på andre.
Du skylder deg selv å ha like mye mistillit til dårlige mennesker som tillit til gode.
Vidunderlige øyne var de, overordentlig uttrykksfulle, men kunne man stole på dem?
All tillit er farlig om den ikke er fullstendig: Det er få tilfeller da man ikke enten må si alt eller fortie alt.
Det som vanligvis hindrer oss i å være helt oppriktig mot våre venner, er ikke så mye vår mistillit til dem, som vår mistillit til oss selv.
Tillit skaper tillit.
En god venn stoler på oss av hele sitt hjerte.
Ordtak:
Det er like galt å stole på alle som ikke å stole på noen.
Link:
Bloggen Tirsdag morgen; http://www.leveraas.com/tirsdagsbrev/
”Formelen for tillit”
Definisjon Tillit:
subst. mentall tillit ['tilɪt] tiltro
ha full tillit til noen
adj. tillitsfull ['tilɪtsfʉl] ( a1) som er full av tiltro
en tillitsfull person
tillit -a el. -en (norr tillit n 'syn; hensyn, respekt', av líta 'se', besl med lite og II lit)
tiltro ha (full) t- til noe(n) / vise noen tillit
Jeg stoler ikke på noen jeg...dessverre...
SvarSlettetter at min egen far forgrep seg på min datter, så har jeg liksom tenkt tanken: Hvem kan jeg da egentlig stole på? Jeg vet det er feil, men tanken ligger hele tiden i bakhodet: Blir jeg lurt nå?
Så jeg er redd jeg aldri kommer til å bli så tillitsfull som jeg var en før, men at kanskje tiden kan være med å hjelpe litt, jeg vet ikke.
Historien som du forteller hørtes veldig kjent ut, det er dessverre veldig mange som er akkurat sånn. Jeg føler meg akkurat som en sånn "knust vase"... ;-)
Flott og tankevekkende innlegg!
Ha en fin dag!
jeg kan godt forstå at du ikke klarer å stole på noen. En slik tillitsbrist du (og din familie) har opplevd vil nok knekke troen om tillit totalt for oss alle.
SlettJeg er ydmyk på dine vegne, over at jeg mellom linjene leser om din innsikt i dine egen reaksjoner og tanker omkring temaet. Jeg tror det krever styrke å tørre å tenke slik, eller tar jeg feil?
Synes du er en tøff og herlig, flott dame.
Klem til deg.
Tillitsbrudd er noe av det verste, men forekommer for ofte. man kan ikke bare snu ryggen til og late som om det ikke har skjedd, heller.
SvarSlettTillit bygges over tid og knuses i ett nå. Både den som sviker og den som blir sviktet merkes av det, Den son sviktes vil alltid gå med en lien djevel på skulderen som hvisker og spør.
Det vil alltid være spor i den sprukne vasen.Og mange av oss er som slik sprukne vaser, som gjerne skulle ha følt tillit, men ikke klarer.
Takk for et tankevekkende innlegg, igjen.
Ha en fin kveld.
har ikke glemt deg, selv om jeg er taus.
SvarSlettKlem
Det vet jeg! Litt stille herfra også.
SlettStille før stormen, sies det jo. Vi får se om det blir storm etter hvert. KNIS.